Livskvalitet og selvinnsikt

Det er mange som har hypoteser på hva som er det gode liv.

Tomas Hyland Eriksen kom nå i august ut med en ny bok der han spør om meningen med livet. På førsteplass i hans oppsummering kommer relasjoner. Relasjonen du har til deg selv, til andre og til omgivelsene rundt deg. Dette foredraget har det samme utgangspunktet; At relasjonen vi har til oss selv, til andre og til omgivelsene rundt oss, er med på å gi oss en opplevelse av livskvalitet.

Steve Jobs, grunnleggeren bak Apple, hadde det samme budskapet i sitt fb-innlegg før han døde. «Ikke la deg forføre til å tro at du kan kjøpe deg livskvalitet. Materielle ting kan gi oss et øyeblikk av lykke, men når de store prøvelsene kommer er det relasjonen vi har til andre og til oss selv som enten bærer oss eller ikke. Videre sier Steven Jobs; Du kan kjøpe en klokke for 300 000 kr eller til 3 000,-. Begge klokkene viser samme tiden. Uansett om du reiser på første klasse eller sitter på økonomiklasse. Hvis flyet styrter, går du ned med det. Derfor minner Steven Jobs oss på at når vi har venner, barn, foreldre, brødre og søstre, som vi kan diskutere, le, snakke eller synge sammen med – da er dette den sanne gleden.

Hvorfor trekker vi mennesker oss bort fra det som vi alltid har visst er viktig og sant og som vi i dypet vet at gir oss livskvalitet?  I stedet for å møte ulike situasjoner med trygghet og tillit, etablerer vi atferdsmønstre som, når vi kjenner oss truet eller mindreverdige, er lite hensiktsmessige. Strategiene vi benytter for å hevde oss eller forsvare oss, er ofte blinde for oss. Det kan for eksempel handle om at noen får en trang til å korrigere andre, mens andre gjør alt de kan for å unnslippe en krevende situasjon med for eksempel å slå en spøk. Gjennom livet har vi alle lært oss ulike overlevelsesstrategier. Disse strategiene setter seg gradvis og blir en del av oss og gjenkjennes etter hvert av andre som vår personlighet.

Alle vil leve et godt liv og strategiene vi benytter for å få til dette, vil arte seg ulikt avhengig av personligheten vår. I Enneagrammet, som er personlighetsverktøyet som jeg henviser til, opereres det med 9 ulike personlighetstyper. Hver av typene har utviklet måter å manøvrere seg frem på i hverdagen. Hvordan vi gjør dette, er ofte mer tydelig for andre rundt oss, enn det de er for oss selv.

Utgangspunktet her er at hvis vi ikke ser hvordan våre dype motivasjoner og grunnleggende behov styrer oss i hverdagen, står vi i fare for å benytte oss av uhensiktsmessige reaksjonsmønstre som er blinde for oss selv, men som alle menneskene som vi omgir oss med, ser veldig tydelig.   

Felles for oss mennesker er at vi utvikler strategier vi tror at må til for at vi skal klare oss, eller komme oss fremover i livet. For noen kan dette handle om å alltid hjelpe og støtte andre, og på den måten kjenne seg verdifull, mens for andre igjen kan det å være skeptisk til løsninger de fleste enes om, være det som gir dem en opplevelse av trygghet i hverdagen. For å oppdage slike strategier kreves det en vilje til å jobbe med egen selvinnsikt. Gjennom å forstå hvordan mekanismene virker i oss, kan vi i enda større grad utvikle oss til å bli den beste utgaven av oss selv, og gjøre oss enda mer nytte av vårt potensiale. Å leve i samsvar med våre ressurser, i tillegg til at selvinnsikt medvirker til å styrke egen evne til relasjonsivaretakelse, vil gi oss det som er viktige ingredienser i begrepet livskvalitet. For å komme dit kreves det noe av oss.

Hvis du for eksempel i din personlighet har som ditt store mål å lykkes eller oppnå suksess, vil dette kunne være et område i livet du må være spesielt oppmerksom overfor. Hvis du vet at du lett gir deg selv verdi utfra hva du gjør og hva du eier, kan veien være kort til å satse på nettopp det Steve Jobs påpeker at vi skal være våkne for.

Vi lever sammen med andre i hverdagen. Hjemme og på jobb. Det å forstå mer av hvordan hver og en av oss påvirker de vi har rundt oss, men også forstå hvordan vi blir påvirket tilbake, er en stor oppgave. For å lykkes med å se seg selv utenfra, slik de andre allerede ser oss, trenger de fleste av oss litt drahjelp.

For meg er personlighetsverktøyet Enneagrammet blitt det verktøyet jeg bruker for å avdekke mine automatiske mønstre, slik at jeg i stress kan stoppe meg selv, før mine ord og handlinger ødelegger for mye for meg selv og menneskene jeg har rundt meg. Samtidig blir oppdagelsen av mine sanne verdier og talenter noe jeg lettere kan stole på og som gjør det lettere og tryggere for meg å nå mine ambisjoner og mål.

Jeg har gjennom livet, helt fra jeg var liten, tenkt om meg selv at jeg nærmest gjør alt jeg kan for å unngå konflikter eller ubehageligheter. Jeg kan huske fra jeg var liten jente hvordan jeg kunne unnlate å si fra om hendelser og ting som skjedde, hvis jeg trodde at mine foreldre da ville blitt lei seg

Men også i dag kan jeg kjenne på trangen til å holde meninger tilbake, hvis jeg i den andre enden ser at det jeg står for vil kunne munne ut i vanskelige diskusjoner. Det er akkurat som om den andres harmoni og selvopplevelse trumfer min opplevelse av meg selv og mitt egenverd.

Men jeg har også andre minner fra jeg var liten. Jeg elsket å leke og være sammen med min gode venn. I vinteråret var selve påkledningen noe som gjorde at leketiden ute sammen med min venn, ble noen minutter kortere enn det den var på sommeren. Det som var ulikt fra sommer til vinter var strømpebuksa! Når du er 6 år, er det å ta på strømpebuksa noe ordentlig styr. Erfaringene mine fra den gangen var at de ofte kom på med rompa foran. Etter mange nok mislykkede og strevsomme erfaringer med at strømpebuksa kom feil på, fikk jeg den glimrende ideen. Jeg bestemte meg for at når mine foreldre var ferdig med å synge og be aftenbønn sammen med meg på kvelden, og gikk ut av rommet, da stod jeg opp igjen og tok på meg strømpebuksa. Da jeg lå i senga med strømpebuksa på følte jeg meg smart. Jeg var jeg nemlig nesten ferdig kledd for neste morgen og nye timer med lek ute!

Også i dag finner jeg lette løsninger. Der jeg kan spare på energien min, der sparer jeg. Ei god venninne av meg, som har det samme personlighetsmønsteret som meg, imponerte. Hun fortalte med største selvfølgelighet at når hun lager lasagne til familien, da bruker hun kun spekepanna. Først brune kjøttdeig og løk, som hun da blander med tomatsaus, for så å stikke ned lasagneplater innimellom, ost på toppe, så lokk, litt godgjøringstid, og vips ferdig lasagne – uten oppvask.

Hvorfor forteller jeg dette? Jo fordi da jeg ble kjent med personlighetsverktøyet Enneagrammet og leste om Fredselskeren, var det noen viktige mønstre som var svært gjenkjennbare. Noe var så typisk meg at det fremkalte smil og hoderisting, som det å søke lettvinte løsninger, mens andre deler av det som stod om Fredselskeren opplevdes som en ubehagelig konfrontasjon. Jeg måtte gå mange runder med meg selv før jeg innså alvoret i at jeg så lett kan overse egne meninger og behov, til fordel for å skape fred og harmoni med mennesker jeg møter. Men også det å oppdage hvordan bekvemmelighet kan hindre meg fra å gripe inn i situasjoner der jeg burde ta ansvar, var krevende for meg å forholde meg til.  Jeg kommer mer tilbake til dette senere.

Hvor viktig selvinnsikt er for livskvalitet og et godt liv, kan selvfølgelig diskuteres. Mitt utgangspunkt er at jo bedre jeg kjenner meg selv, jo bedre kan jeg leve med meg selv og ta ansvar for at de valg jeg gjør samstemmer med hvem jeg dypest sett føler meg som og være trofast mot de verdier som er grunnleggende viktige for meg. Jeg kan også ta ansvar for de deler av meg som er lite hensiktsmessige, både for meg selv og for menneskene rundt meg. I tillegg vil økt selvinnsikt gi meg en inspirasjon til å ta mine ressurser på alvor og leve ut det potensiale som faktisk ligger i meg. En god selvinnsikt vil inspirere oss til å være autentiske, modige og ydmyke.

Selv Sokrates minnet mennesker på viktigheten av å kjenne seg selv. Sokrates mente at selvinnsikten vår oppstår i dialogen med andre mennesker. Målet med dialogen var at den skulle gi dypere innsikt i oss selv. I dag vil persepsjonspsykologien hevde at når vi er i dialog med andre, må vi også forholde oss til oss selv og bevisstgjøre oss på hvordan våre verdier og tidligere erfaringer lett kan farge mitt møte med den andre. I tillegg minner persepsjonspsykologien oss på hvordan vi alle fortolker den verden som vi møter. En spesifikk hendelse, for eksempel en ulykke, vil med andre ord oppleves ulikt fra de vitnene som var til stede da ulykken inntraff. Det at vi har ulike filtre vi sanser og erfarer verden gjennom, kan bidra til at det kan være krevende å oppnå samme forståelse som den vi har en dialog med. Når jeg med mitt levde liv, med min personlighetsprofil og med mine verdier, forholdet meg til mennesker og til komplekse saker, står jeg i fare for å tenke at jeg har forstått de store poenger, og at den andre kanskje tar feil.

Alt etter hvilken personlighetstype vi er, vil kroppsspråket vårt fortelle den andre at vi ikke tror han eller hun helt har fattet poenget enda. En perfeksjonist vil direkte eller indirekte kunne formidle: Jeg har rett, mens du tar feil. En som vil lykkes og gjøre karriere, vil kanskje ubevisst velge å tilpasse seg den andre, hvis det er hensiktsmessig. Mine filtre får meg automatisk til å tenke at min måte å se og forstå verden på, er den objektive sannhet. For at dialogen skal gi oss nye perspektiver, som Sokrates var opptatt av, er det en styrke hvis vi går inn i dialogen med en bevissthet både om hvilke verdier som er viktige for oss, hvilke motivasjoner og grunnleggende behov som ofte ligger bak handlingene mine, og hvordan våre personlige filtre farger tema vi samtaler om. Gjennom å bli bevisst egen persepsjon, kan vi også være nysgjerrige og rause i erkjennelsen om at andre har andre filtre. Når vi klarer å etablere en slik bevissthet kan vi gå inn i dialogen med andre på en måte som bærer preg av åpenhet og ydmykhet – og selvinnsikten og livskvaliteten øker.

Den tyske filosofen Martin Buber var i sin tenkning nettopp opptatt av møtet mellom mennesker. Uten en likeverdighet mellom de to som utgjør dette møtet, blir relasjonen fort usunn eller skjev. Veien til at møtet mellom to parter ender ut i at den ene definerer den andre, kan være kort. Å bli et objekt i en annens øyne, vil hemmende livsutfoldelsen og livskvaliteten. Selvfølgelig er det ofte slik at det ligger i rollene vi befinner oss i at en av partene ofte må ta et større ansvar enn den andre. Dette kan være i foreldre – barn relasjonen, lærer – elev eller leder- ansatt. Når virkeligheten er slik at det kreves mer ansvarlighet fra ene parten enn fra den andre, må den med mest makt, ifølge Buber finne sted uten av den svake parten kjenner seg dominert av den andre.

I personlighetstypene i Enneagrammet kan ulike mennesketyper streve ulikt med denne typen problematikk. Jeg som er en Fredselsker vil automatisk, fordi jeg frykter disharmoni og konflikt, sette den andres behov og meninger over mine egne behov og meninger. Det jeg da faktisk gjør, i løpet av et mikrosekund, er at jeg omdanner meg selv til et objekt i møte med den andre, som jeg da gir subjektstatus. Jo mer usunn og preget av frykt jeg er, jo lettere er det å gå inn i rollen som en nyttig idiot i den andres tjeneste. Endring som skjer i våre indre posisjoner, skjer i brøkdelen av et sekund. Det betyr at det ikke alltid er lett å endre på sine automatiske reaksjonsmønstre der og da, men når selvinnsikten øker, øker også evnen til selvobservasjon. På sikt gjør dette at du kan velge mer hensiktsmessige reaksjoner, enn dem som ligger i ryggmargsrefleksen din. En av Fredselskerens viktige påminnelser er å ta en posisjon i sitt indre som subjekter i møte med andre. Fastholde egne meninger, ønsker og behov. Ikke på bekostning av den andre, men ved siden av og like mye. For andre av personlighetstypene vil utfordringene være annerledes.

Ved tempelinngangen til oraklet i Delhi kunne en en gang lese innskripsjonen; Kjenn deg selv. I dag tenker de fleste at dette var en oppfordring fra de gamle grekerne til borgerne om å øke sin selvinnsikt. Til tempelet kom mennesker fra alle samfunnslag for å be om råd. I dag tror historikere at tanken bak denne inskripsjonen var å minne datidens mennesker på hvem de var, hvor de kom fra og hvem de kom fra. Et budskap om å huske at vi alle har plass og en grense, og at det påhvilte den enkelte å huske dette i sine liv. På den måten kunne ro og orden opprettholdes.

Sokrates ser ut til å ha tenkt annerledes. For Sokrates var innskriften en påminnelse om at Den som vil forandre verden, må forandre seg selv. Hvis vi ser rundt oss på hva som skjer i storpolitikken, er det for de fleste lett å tenke at en smule mer selvinnsikt, kunne vært ønskelig. Verdiene, motivasjonen og behovene som for eksempel Putin og Trumph har når de utformer sin makt, får svært uheldige konsekvenser for mange. Bestemmelser som fattes og som griper hardt inn i mange mennesker liv, ser ut til å være mindre viktig enn den overbevisning de selv bærer med seg inn i sin maktutfoldelse. Utfordringen med å ikke se hvordan våre verdier, behov og historie avgjør hvordan vi fortolker oss selv og en situasjon, er når for eksempel Trump eller Putin får kritikk fra sine nærmeste medarbeidere, velger de å fjerne dem fra sine stillinger. På den måten vernet de seg mot et kritisk søkelys fra sine egne, og får derfor ikke de viktige innspill i sin maktutøvelse, som mange mener at verden hadde hatt behov for.

Hvis måten vi lever på resulterer i kritikk, og vi ikke har selvinnsikt, vil vi alle lett gå i selvforsvar eller vi vil angripe den som fremmer kritikken. Dette vil av andre oppleves ubehagelig eller krevende. Mellom lærer og elev, leder og ansatt, i parforhold, osv, skjer de samme mekanismene, bare på et mer uskyldig plan. Når den ene utøver sin makt gjennom å objektifisere den andre, lider relasjonen. Når vi får kritikk og samtidig ikke ser oss selv utenfra, kan vi alle falle for fristelsen til å angripe. I stedet for at vi i dialogen nærmer oss hverandre i et subjekt-subjekt forhold, der åpenhet, raushet og ydmykhet er kjennetegn, glir vi fra hverandre. Fortrinnsvis fordi vi ikke ser oss selv utenfra og lever med uoppdagede automatiske mønstre.

Tanken til Sokrates var også at selvinnsikt og et bevisst arbeid med å foredle egen personlighet, ville sette mennesket i kontakt med de gamle dydene. En dyd, eller dygd, sier Sokrates og senere hans elev Aristoteles, er den gylne middelveien mellom to laster. For eksempel: To laster vi alle kan kjenne at stikker i oss fra tid til annen, er gjerrighet på den ene siden og sløsing på den andre. Dyden her vil da kunne være generøsitet. I Hylland Eriksens bok om livskvalitet til heter et av kapitlene Balansekunst. Å kunne balansere sine impulser i ulike situasjoner er en kunst vi kan oppnå gjennom å erkjenne at kreftene finnes i meg. For meg som Fredselsker er latskap en av mine store laster. Det jeg kan gjøre lettvint eller utsette til i morgen, frister meg alltid. På den andre siden kan et frenetisk og pågående engasjement, være lasten eller fallgruven på den andre siden. Og hvordan kan jeg balansere dette? Begge disse ytterpunktene har med seg viktige innspill til meg og min måte å leve livet mitt på. Men hvis jeg ikke klarer å balansere mine ytterpunkter kan jeg enten havne i en bedagelig ikke-virksom tilværelse, eller jeg kan ta helt av og brenne mitt lys fra begge sider. Ved å erkjenne at begge disse fristelsene ligger i min personlighet, kan jeg utvikle mer av den gylne middelveien. Fremdrift med tillit og ro.

I personlighetsverktøyet Enneagrammet, som har en lang historie, er fokus på foredling og bevisstgjøring av mennesket, det sentrale. Gjennom å bli kjent med seg selv, kan selvobservasjon finne sted. Jo bedre vi kjenner oss selv, og for eksempel bruker Enneagrammet for å oppnå denne innsikten, jo raskere kan jeg se når jeg begynner å produsere en atferd som er ødeleggende, både for meg selv, men også for relasjonene jeg er en del av. I tillegg vil uegnede reaksjonsmønstre også kunne ødelegge for de mål jeg måtte ha knyttet til mitt profesjonelle liv.

Henning Bang ved BI har i sin forskning påvist at hvis vi du ut en personlighetstest til våre tre nærmeste kollegaer og ber dem fylle testen ut på dine vegne, svarer de med en ekstremt høy treffsikkerhet. Det betyr at våre nærmeste ser våre kvaliteter, men de ser også hvordan vi strammer oss til når vi blir stresset eller overarbeidet. Derfor vil et av målene med selvinnsikt handle om å minimalisere våre blinde felt og på den måten kjenne til det de andre ser. Når andre rundt oss påtaler at vi er stramme, utålmodige, biter litt, er arrogante, kritiske, for pågående osv, kan vi møte dem tryggere hvis vi vet mer om oss selv og hva som skjer med oss når vi går i stress. I stedet for å bli ytterligere stresset, kan vi lettere takke dem for deres ærlighet. Hvis vi kjenner oss selv så godt at vi også kan møte kritikk med litt selvironi, vil dette kunne ta noe av brodden fra våre uhensiktsmessige reaksjoner.

Mange av de ulike personlighetsverktøyene som er tilgjengelige i dag, er enten type eller trekkteorier. En slik tenkning rundt mennesket kan selvfølgelig problematiseres. «Jeg er jo ikke den samme uavhengig av hvem jeg er sammen med og hva situasjonen jeg befinner meg i, krever av meg.» Det er selvfølgelig helt sant. Samtidig er det viktig å presisere at meningen med personlighetsverktøyet Enneagrammet er IKKE å sette folk i bås, men å gi mennesker en mulighet til å gjenkjenne typiske mønstre i seg selv – og som vi andre allerede ser veldig tydelig- slik at vi alle kan løfte oss ut av denne båsen og på den måten virkeliggjøre et større potensiale i oss. Det betyr at vi er ikke et tall i et personlighetstypesystem, men vi kan gjenkjenne mønstre som vi kan ta tak i og gjennom dette utvikle en enda mer moden tilnærming til livet og til menneskene rundt oss. Vi kan gjennom selvinnsikt og selvobservasjon ta større ansvar for egen atferd og for relasjonene vi inngår i.

Harald Eia hadde i sin tid en tv-serie Født sånn eller blitt sånn? Hva vi er født med av personlighetstrekk, og hva vi utvikler gjennom vår sosialiseringshistorie, er gjenstand for diskusjon. Kanskje er vi født med visse personlighetstrekk, men som vi videreutvikler og supplerer gjennom sosialiseringsprosessen vår. Uansett tanker rundt dette, ser vi hverandres personlighet tydelig.

Det å utvikle en personlighet, med sine gjenkjennbare mønstre, er viktig for at vi mennesker skal klare å manøvrere oss gjennom hverdagen. Men hvis personlighetsmønstre får utvikle seg uten at vi oppdager dem, kan dette bli lite hensiktsmessig. Våre blinde felt kan bli store – og lite tjenlige.

Hvis vi skal bruke en metafor som kanskje kan virke oppklarende, kan vi bruke jordkloden som et eksempel. Når vi ser bilder av jorden, fremstår den som perfekt i sin form. Den er blå og vakker. Se for deg hvordan jordkloden er dekket av en jordskorpe. På den klamrer vi mennesker oss fast. Der lever vi våre liv så godt vi kan. Jeg hadde ei ukes skriveopphold på Sicilia. Da satt jeg og skrev med utsikt rett på Etna. Da jeg var der, var Etna rolig. De som har sett kraften til et vulkanutbrudd vet noe om hvor sterkt det er. Opp fra jordskorpen kommer det en energi og en glød som kan ta pusten fra oss. Hvor mye kraft og energi som finnes i jordas mange lag, vet vi ikke.

Kanskje er det slik med hver av oss mennesker også? At vi har en større kraft enn den vi til daglig tar ut? Målet til Enneagrammet er å hjelpe oss mennesker fra å leve innestengte i vår personlighet, til å få kontakt med en større klokskap og energi som er tilgjengelig for oss.

Hvis vi tenker hver av oss som en klode, omgitt av en jordskorpe, men med en indre kraft vi ikke alltid kjenner til, nærmer vi oss noe av arbeidet med selvutvikling. Tenk deg at jordskorpen i denne sammenheng, er vår personlighet. Den har vi gjennom livet lagt lag på lag på. Fra vi var små lærte vi oss måter å reagere på, som både gjorde at vi klarte oss og vi fikk anerkjennelse. Uten slike evner ville det å ta seg frem i livet vært enda mer krevende. Samtidig ble disse måtene å reagere på, gradvis vår personlighet.

I mitt tilfelle forstod jeg tidlig at det å være en solstråle var det som skulle til. Andre lærte om viktigheten av å ikke gjøre feil, mens andre igjen lærte at det var viktig å være sterk. Ifølge Freud vil autoritære normer og regler gitt oss fra viktige andre i oppveksten, utgjøre deler av denne personligheten. Når livet blir krevende og vi nærmer oss utfordringer som tøtsjer grunnleggende tema i våre liv, vil vi lett kjenne på behovet for å forsvare oss, og for andre vil dette kunne fremstå som et litt hardere eller strammere område i vår personlighet. I et stressende øyeblikk kommer det en opplevelse av at vi har noe å beskytte. Dette kan for andre virke som en avvisning eller som en kritikk av dem, avhengig av hvilke filtre de tar med seg inn i situasjonen. For å bli mer fleksibel og transparent trenger vi å jobbe med oss selv. Vi trenger å se hvordan vi strammer oss til når livet er krevende. Det kan handle om situasjoner på jobb der noe kreves av oss som er mer enn vi føler at vi tåler, eller hjemme når vi blir utfordret på deler av våre vaner som vi enda ikke har innsett at vi har. Dette kalles ofte for våre blinde felt.   

Bak vår personlighet, finnes en annen klokskap, en annen energi og toleranse. Som Fredselsker er mitt blinde felt, latskap. Latskap i hverdagen, men som også kan kalles evnen til å leve energibesparende. Den destruktive latskapen i Fredselskerens liv, er latskap knyttet til å stå opp og si ifra når urett eller noe galt skjer mot andre eller mot meg selv, kanskje mest meg selv. Hvis jeg følger egen trang til å skygge unna, vil det kunne spare meg for mulige konflikter og at andre må forholde seg til mine standpunkter. På den måten slippe jeg også å bli synlig. Hvis jeg lever uten å oppdage dette blinde feltet i meg selv, kan dette føre til at jeg gradvis lammes av apati og jeg får ikke utviklet nok målrettethet. Målet med hverdagen blir å gjøre ting så makelig som mulig. Alt vurderes med dette for øye. Hva er utviklingen når jeg først har oppdaget at jeg sitter fast her? Jo, det er å gå til handling. Si ja, og gjøre den jobben som ligger foran meg, og ta det ansvaret som jeg kan ta. Hvis jeg får til en slik endring i min indre posisjon, vil resultatet være at jeg fremdeles vil leve som en Fredselsker, men kjærligheten jeg har til meg selv og til den andre blir en måte å finne balanse og løsninger. Tydelig og konfronterende om nødvendig, men varm og inkluderende.

For en Perfeksjonist vil det blinde feltet handle om sinne. En Perfeksjonist som konfronteres med at de er sinte, vil i første omgang benekte dette. Sinne er en følelse som kanskje ikke rangerer så høyt i vårt dannende samfunn. Hva blir resultatet av å gå med et slikt sinne? Jo, resultatet blir en kontinuerlig vurdering av seg selv og andre. Ingen kommer godt ut og sinne kan av andre ses i stramme kjaker, brå bevegelser osv. Hva er utviklingsveien? Jo det er å komme til det punktet inne i seg selv der overskriften heter; Alt er perfekt. Hva betyr det? Når en Perfeksjonist komme inn i et rom, kan han/hun se seg rundt og si: Her er det vakkert. Her er det koselig. Det Perfeksjonisten ikke trenger å si; For at det skal bli vakkert her, må det først støvsuges. Støvsuging blir en detalj målt opp mot det som er stort og viktig- Uten at den bevegelsen skjer inne i Perfeksjonisten, vil andre rundt kunne se og kjenne på den vurderingen de blir utsatt for.

Observatøren i Enneagrammet, har en særdeles evne til å skaffe seg oversikt og innsikt. De kalles ofte for ekspertene blant oss. Og hva kan da være det blinde feltet her? Overraskende nok er det gjerrighet. Observatøren vil ofte ikke finne det interessant å dele sin kunnskap med sine medarbeidere eller venner, fordi det alltid vil være mer å sette seg inn i. De vil også ofte være selektive med hvem de vil bruke tid på og som det er interessant nok å snakke utdypende med. Det gjør at de av andre oppleves som gjerrige. Komplimenter sitter ofte langt inne og de unngår å dele sine følelser. Hva er da utviklingsveien for Observatøren? Jo, det er å gå fra å være faktasterk til å bli vis eller livsklok. Klok blir Observatøren først når han/hun deler og gir fra seg kunnskap og innsikt, men også raushet i form av å dele følelser. Det er først når observatøren er villig til å la erfaringer, kunnskap, følelser og innsikter flyte fritt mellom seg og andre mennesker, at de får tilbake i rikelig monn og som i neste runde gjør at de oppnår visdom.

Målet med personlighetsutvikling er blant annet å kunne stoppe seg selv når uheldige atferdstrekk spiller seg ut. Når det strammer seg til, handler det for de fleste av oss om fordekt frykt. I Enneagrammet vil frykten være knyttet til våre dype motivasjoner og behov. Jeg lister nå opp de 9 ulike typene i Enneagrammet og hvordan frykten til hver av dem kommer til uttrykk;

1.   Perfeksjonisten: behovet er å være ufeilbarlig. Frykten er å gjøre feil

2.   Hjelperen; Behov er å bli elsket. Frykten er å ikke være til nytte,

3.   Utretteren: Behov er å være nok i seg selv. Frykten er å ikke ha suksess,

4.   Individualisten: Behovet er å være unik eller spesiell. Frykten er å bli opplevd som vanlig og kjedelig,

5.   Observatøren: Behov er å være opplyst. Frykten er å ikke være opplyst nok,

6.   Skeptikeren Behov er å være trygg. Frykten er å ikke oppdage potensiell fare,

7.   Eventyreren: Behovet er å være lykkelig og fri. Frykten er at livet skal bli for alvorlig og kjedelig,

8.   Utfordreren: Behov er å ha kontroll og utvise styrke. Frykten er å vise svakhet og sårbarhet.

9.   Fredselskeren: Behovet er å være en del av helheten. Frykten er å havne i konflikt.

Psykologen Abraham Maslow sa: Uoppfylte behov skaper følelser, og følelser skaper handling. Derfor er det viktig at vi ser hvilke behov som ligger dypt i oss og hvilken frykt dette skaper hvis vi ikke får det vi trenger. For når dette gapet oppstår, kommer også de uhensiktsmessige ordene og handlingene og vi

Alle mennesker bærer vi frykten i oss og det er graden av frykt som vil avgjøre på hvilken måte personligheten strammer seg til. Blir situasjonen for krevende, vil vi uten å ønske det, gi menneskene rundt oss en opplevelse av at de tar feil, ikke er gode nok, er vanskelige og så videre. Som jeg sa innledningsvis er jeg en 9-er i Enneagrammet, en fredselsker, og har derfor min store frykt knyttet til ubalanse i relasjoner.

Til forskjell fra en del andre personlighetstypeverktøy har Enneagrammet den fordelen at den ikke slår fast at mennesker er slik eller slik, men tegner opp mønstre som vi kan kjenne oss igjen i. I tillegg viser verktøyet hvordan ulike typer kan være modne eller mindre modne utgaver av seg selv.

For eksempel vil en 2-er, ofte kalt Hjelperen i Enneagrammet, i umoden utgave kunne kjennetegnes av en ukritisk og invaderende måte å tilby hjelp til andre på. Hjelperen vet hva andre trenger, men trenger ikke hjelp selv. Stoltheten står i veien for å tilslutte seg erkjennelsen av at vi alle trenger andre i livet vårt som ser oss og drar omsorg for oss. I tillegg vil en umoden utgave av Hjelperen bli såret dersom andre som har mottatt deres hjelp ikke viser nok takknemlighet. En moden utgave av Hjelperen smører ethvert arbeidsmiljø og alle private relasjoner. Den modne hjelperen yter hjelp og støtte med respekt for den andres grenser, og er ydmyk for at den andre er den som er best til å definere hva de trenger. I tillegg vil en moden Hjelper også ha kontakt med seg selv og sine behov. På den måten blir relasjonen likeverdig.

En 3-er, ofte kalt Utretteren, vil i en umoden utgave kunne gjenkjennes på sitt selvbedrag. Dette kan komme til uttrykk når de snakker opp sitt liv, sine relasjoner og sine prestasjoner til et urealistisk høyt nivå. En umoden utretter vil alltid snakke opp sitt eget og er lite nyanserte i møte med livets mange utfordringer. De kan også være overoptimistiske på egne krefter eller på tidsfrister. I en moden utgave oppleves Utretteren som en energikilde og som en person de andre har lyst til å være på lag med. De er effektive, tar ansvar selv, men gir også ansvar til andre som kan gjøre oppgaven like godt.

Når vi har funnet det mønsteret som speiler oss tydeligst, viser Enneagrammet til hvordan vi kan utvikle oss. Typene i Enneagrammet settes opp i en sirkel, der ingen av typene er bedre eller mer verdt enn noen andre. Alle typene har sine helt spesielle kvaliteter som de bringer med seg inn i relasjonene de inngår i. Når en jobber i dybden med Enneagrammet vil selvutviklingen kunne skyte fart.  I Enneagrammet som system, kommer det frem hvordan jeg tar til meg egenskaper fra andre av typene i systemet. Dette vises via piler i selve verktøyet. Derfor kan Enneagrammet kalles for et tredimensjonalt verktøy. Når jeg innser hvordan jeg som Fredselsker, går mot Skeptikeren når jeg er stresset, kan i første runde virke overveldende. Fra å ha kjennetegn som går i retning av fred og harmoni, starter jeg i stress en kverning der mistenksomhet og frykt dominerer. Jeg ser med skepsis på andre og kan fort bli vurderende og kjenne på tilkortkommenhet. Da er veien kort til «å bite» de som utfordrer meg. Når livet derimot kjennes enkelt, går jeg mot Utretteren. Jeg fylles av energi og jeg får oppgaver unna i en fei. Jeg kjenner ikke på min trang til makelighet, men har min glede i å se at jeg får gjort unna tingene mine. Jeg er ikke redd for å bli sett.

Når du gjenkjenner et personlighetsmønster i Enneagrammet, starter oppdagelsesreisen. Jo mer du setter deg inn i hva som ligger av motivasjoner i din personlighet, jo mer kan du løfte deg ut av ditt mønster og realisere det potensiale du faktisk har!

Denne teksten er fra foredraget Livskvalitet og selvinnsikt holdt ved Filosofikafeen i Kristiansand. Ta kontakt om du er interessert i foredrag hos deg.